Bilde: Antikorrupsjon

Antikorrupsjon

Korrupsjon er et hinder for utvikling. Det innebærer maktmisbruk og hindrer effektiv bruk av nasjonale ressurser, hemmer økonomisk vekst og bidrar til en urettferdig ressursfordeling i samfunnet. En utbredt og anerkjent definisjon av korrupsjon er den som brukes av blant annet verdensbanken; korrupsjon er misbruk av offentlig makt til egen fordel. Korrupsjon finnes på alle nivåer.

Bistandstorget har en egen faggruppe på anti-korrupsjon som har medlemmer fra 20 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, omtalt som CSOs – Civil Society Organisations. Gruppa favner fra organisasjoner med liten administrasjon i Norge og begrenset geografisk fokus, til de store bistandsorganisasjonene. Organisasjonene mottar offentlige midler fra Utenriksdepartementet og fra Norad og har nulltoleranse for korrupsjon på samme måte som norske myndigheter. Faggruppe Anti-korrupsjon ble opprettet våren 2008 etter at Bistandstorget holdt et kurs/seminar om temaet. Gruppa arbeider i utgangspunktet både med å sikre bistandsprogrammer og -prosjekter mot korrupsjon og svindel og med hvordan bistand kan være et virkemiddel til å bekjempe korrupsjon i Sør. Mer om faggruppa her.  Det siste året har implementering av nulltoleranse prinsippet stått i fokus for gruppas arbeid.

Norsk nulltoleranse for korrupsjon – god visjon, dårlige virkemidler

Da UD offentliggjorde “Rapport om økonomiske mislighetssaker – en oversikt” 7. november 2011 sa daværende statsråd Erik Solheim i UDs pressemelding at han var “overbevist om at åpenhet og offentlighet rundt pengemisbruk er vårt beste våpen i kampen mot korrupsjon”. Faggruppa deler norske myndigheters visjon om null korrupsjon og behov for hensiktsmessige virkemidler.

Organisasjonene har imidlertid i flere år stilt spørsmål ved virkemidlene norske myndigheter har valgt i kampen mot korrupsjon. Gruppa mener at virkemidlene i mange tilfeller er til hinder for åpenhet i prosessene om varsling, håndtering av mistanke og godt forebyggende arbeid.

 

For å nå visjonen om null korrupsjon ber faggruppa norske myndigheter om å:

  1.  utdype politikken slik at det skilles mellom null-toleranse som visjon og null-toleranse som virkemiddel
  2.  definere korrupsjonsbegrepet slik at det kan skilles mellom ulike typer misligheter / misbruk, fra systematisk korrupsjon og grand corruption, bevisst omfattende misbruk av pengene og enkelttilfeller av utro tjenere
  3. oppdatere regelverket for håndtering av økonomiske og ikke-økonomiske misligheter slik at det fremmer åpenhet, både i varslinger, i håndtering av mistanker om og faktiske tilfeller av misligheter, og ikke minst til hinder for forebyggende arbeid. Herunder er dagens sanksjonsbestemmelser om stans i utbetalinger og krav om tilbakebetaling essensielle. Dagens sanksjonsbestemmelser som mangler proporsjonalitet med mislighetens størrelse eller omfang er urimelige, og står ikke i stil med norsk strafferett forøvrig.
  4. vurdere muligheter for risikovurdering, risikohåndtering og risikodeling på lik linje for multilateral støtte, bilateral støtte og CSO-støtte.
  5. vurdere økonomiske incentiver for risk management, forebygging og oppfølging av konkrete saker
  6. utarbeide mer handlekraftig forebyggingspolitikk med verktøy som stimulerer til antikorrupsjonsarbeid
  7. vurdere å sende utkast til nytt regelverk på høring til berørte instanser før det blir gjort gjeldende.

Faggruppa skrev brev  til Utenriksminister Barth Eide og Utviklingsminister Heikki Holmås 4.10 2012, dette har vært utgangspunktet for en dialog med blant annet sentral kontrollenhet i UD. Hele brevet ligger vedlagt ,